Jeg spankulerer i hvit dress langs boulevarden, akkompagnert av bønnen fra minaretene. Stadig vekk minner det meg om at jeg befinner meg på fremmed jord. Det er noe med alle lysene i den varme og fuktige byen, ja, alle de glade og forventningsfulle menneskene som kommer trekkende til sentrum, kvinnene som for en kort kveldstime kan flørte med blikk og skjulte hentydninger som er umulig å fremvise på dagtid.

Jeg gjør suksess, jeg får en annen form for oppmerksomhet i dress. Jeg er utlending, ja vel. Men i motsetning til da jeg gikk i backpacker-uniformen, er interessen nå mer intens og ladet: Jeg er tydeligvis overdrysset av vestlig arroganse og rikdom, og jeg er en mulighet for disse menneskene til å komme seg bort.