Det var en gang tjuefem tinnsoldater, de var alle brødre, for de var født av en gammel tinnskje. Geværet hadde de på skulderen og nesen satte de i været, rød og blå og veldig fin var uniformen de hadde på seg.

Det aller første de hørte her i verden da lokket ble tatt av esken de lå i, var ordet "Tinnsoldater!" Det ropte en liten gutt og han klappet i hendene; han hadde fått dem, for det var bursdagen hans, og la dem nå opp på bordet. Den ene soldaten så levende ut på den andre, bare den ene var litt annerledes; han hadde ett bein, for han var støpt sist, og da var det ikke nok tinn; likevel sto han like fast på sin ene som de andre på deres to, og det er nettopp han det blir noe merkelig ved..