""Nøyaktig tid? Herregud, hvorfor det akkurat nå? Man skulle tro ... Ja ja, det er vel sengetid sånn omtrent, holder ikke det? Men skal absolutt stille uret så får du se på mitt, da." Med disse ordene hektet han urkjedet løs fra sitt gamle og bastante lommeur, og rakte meg det. Og deretter gikk han tvers over rommet til bokhylla, og begynte å studere bokryggene. Han virket nervøs og irritert på én gang, og jeg forstod ikke hvorfor."