"Den gang da Harun al Rasjid regjerte, bodde det en svært rik kjøpmann i Bagdad. Den eneste sønnen hans, Abu Hassan, var 30 år, og han hadde alltid levd et pent og skikkelig liv. Men så døde kjøpmannen, og Abu Hassan arvet hele formuen hans. Da tenkte han at nå skulle han sannelig nyte livet, slik som alle andre unge rike folk gjorde. Den ene halvdelen av formuen kjøpte han eiendommer for, den andre ville han bruke til å more seg for..."