"De omkringboende stammer, ostjakene og jurakene dyrket også den fremmede shaman. De sendte sine syke til ham, de ba om hans råd og veiledning i vanskelige stunder. Han talte deres språk, han kjente deres svakheter - han var både sterk og mild i sine krav og fordringer. Ja - den gamle shaman var en avglans av den "lille far" som bolsjevikene hadde myrdet, men som ennå levet i deres hjerter. Og Elena var et lys på deres vei - de kalte henne på deres underlige knudrete språk for Nordlyset."

Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.