"Den gang da kalifen Harun al Rasjid regjerte, levde det en fattig arbeidsmann i Bagdad. En dag han var ute med den tunge børa si, kom han inn i en skyggefull gate, der brosteinene var vætet med duftende rosenvann. Han la børa fra seg utenfor et stort, vakkert hus og satte seg på den. En herlig duft trengte ut gjennom vinduene..."